"Kleskoder" og andre idiotiske ting

Misforstå meg ikke når jeg sier "kleskoder", dere skal straks få høre hva det er jeg mener!

Dette gjør meg noe så inni hampen grønnjævlig forbannet!

http://www.dagbladet.no/2012/03/22/sport/sandvolleyball/iver_horrem/kathrine_maaseide/20799032/

Det er ikke opphevingen av bikinipåbudet jeg er forbannet på, det jubler jeg av! 

Derimot er jeg fly forbannet på denne Iver Horrem, et mannesvin av de sjeldne og alt pisspreiket han spyr ut av kjeften sin!

Likeså er jeg forbannet på alle kommentarene på artikkelen (som om det var noe nytt) der 90% ikke er annet enn objektifisering av kvinner!

"Endringen er blitt innført for å gi kvinner mulighet til å respektere sin kultur eller religion" sier artikkelen om opphevingen av påbudet.

Altså nå driter jeg tynt i kultur og religion, for ja, den er antageligvis rettet mot muslimske kvinner for det meste. Hvor blir det av "den gjengse kvinnes" rett til å bli respektert og ikke redusert til et objekt man kan sikle på?

Er det bare kultur og religion som er god nok "unnskyldning" til å oppheve idiotiske og sexistiske lover og regler?

Nå kommer antageligvis de fleste kvinnene til å fortsette å spille i bikini da jeg lett kan se for meg det blir for varmt med noe annet og det hemmer bevegelsesevnen minst mulig.

Men det er det personlige VALGET jeg ønsker hjertelig velkommen! Så lenge de spiller med lagets farger skulle det da ikke være noe problem i det hele tatt?

Nei "problemet" er skapt av mannesvin som ikke ser på kvinner som noe annet enn sexobjekter, og disse må bankes ned i dritten der de hører hjemme!

Dette er nesten like ille som forslaget om at damer må bokse i skjørt... Har du hørt sånnt pisspreik?

Når vi er inne på det, så er en og enhver kleskode som sier damer MÅ gå i skjørt, helt fuckings på jordet.

Feminint sier du? DRIT OG DRA! Det er ikke alle som ønsker å være så jævla feminine hele tiden.

All respekt til de som vil det selv, men respekter for fankern meg de som ikke vil det også da!

8 Mars - Kvinnedagen

Jeg hadde opprinnelig ikke tenkt å skrive noe denne dagen, men jeg innser at jeg burde gjøre det alikevell.
Jeg er feminist i ordets forstand at det betyr at jeg står for 100% likestilling mellom kvinner og menn, ingen fordeler eller ulemper uansett kjønn.

Det sies at Norge er et av de fremste landene innen likestilling i verden. Hvilket er flott. Det vises om vi slenger blikket bortover mot Afrika og Midt-Østen. Vi har det mye bedre, på sett og vis.

MEN, dette betyr ikke, som noen menn mener, at vi skal SLUTTE å kjempe for likestilling!
Vi er på langt nær ferdige. Vi er ikke i mål enda. Det er MYE som gjenstår før vi kan kalle oss likestilte med god samvittighet.

For det første MÅ det renskes opp i barns oppvekst. Det begynner allerede da.

Selv da jeg var barn (hvilket ikke er altfor lenge siden, jeg er bare 23) så ble kjønnsroller regelrett TREDD nedover hodene på meg og mine lekekamerater.
Som jente fikk jeg stadig trykt en kjole nedover hodet, dukker i bursdags og julegaver og fikk høre at "pene piker banner ikke". (Jeg var et ekstremt sinna barn, jeg bannet og slo, men var det så rart sånn som jeg ble forsøkt feminisert mot min vilje?)

Skolen var et rent helvete. Om jeg ble sint for noe og sa klart i fra, ble jeg ledd av og fikk beskjed om å ikke være så sint.
Var det en gutt som gjorde det samme, nei da var det helt akseptert, for gutter er litt villere og må få sparket i fra seg!

Har du hørt sånn BULLSHIT?! Det får meg enda til å se rødt når jeg tenker på det.

Det ble alltid forventet av meg å rydde etter meg og hjelpe mamma med husarbeid. Mine to brødre derimot, de slapp unna. Om dette var fordi jeg var eldst, eller jente, det vites ikke 100% for å være ærlig.

En annen ting som må gjøres, er å IKKE tolerere å "spøke" med kvinners rettigehter. Hører jeg en "kvinner hører hjemme på kjøkkenet" spøk en gang til, så kan jeg garantere deg at det SMELLER!!!
Det er IKKE morsomt. IKKE i det hele tatt. Det undergraver og latterliggjør kvinner på det verste!
Finn dere noe annet å spøke med! FOR HELVETE!

Når vi er inne på den slags, enda verre er det med de som faktisk mener at kvinner hører hjem på kjøkkenet og skal oppdra barn. Disse "mannfolka" burde vi gi en real omgang juling og helst tvangskastrere hele bunten!

Jeg er som sagt storfan av å kunne velge selv. Om en kvinne ønsker å være husmor og ha mange barn, så er det helt greit, det er hennes VALG.
Om en mann ønsker det samme, helt greit for meg, igjen, det er hans VALG.

Men kom for faen ikke her og si at sånn og sånn SKAL det være! Det finnes for helvete meg ingen fasit på hvordan Per, Pål, Lise, Anne, Bjarne, Kåre, Linda, Else etc skal leve livet sitt!

Det finnes også de som mener kvinner er underlegne mannen fordi det er flest menn som har kommet med store oppfinnelser opp igjennom tidene. 

Det har vel kanskje ikke en sammenheng med at kvinner er blitt undertrykt i alle de år og sjeldent fått tilgang på skole eller noen form for utdanning eller hva!? Hvordan kan et sånt argument fremdeles bli brukt!?

Så har vi enda en stor synder i våre rekker, Religion. 

Religion har til alle tider undertrykt kvinner, iallefall slik det har blitt tolket og brukt som unnskyldning for undertrykkelse.
Avskaff, sier jeg bare.

Jeg har kunnet skrive flere tusen ting om hva som enda er galt med likestillingsbildet vårt, men jeg har fått skrevet det som irriterer meg mest.

Så la dere ikke pelle på nesa, søstre! Gå ut og vær STOLT! Ta deres egne valg og bry dere faen i hva andre mener! Nei, kommer de og mener noe, så si klart i fra MOT dem! INGEN skal få diktere livene deres! KNUS patetiske små mannsslinger som tror de skal latterliggjøre og bestemme over dere!
Samtidig, ta vare på de ORDENTLIGE mannfolka, som står like mye for likestilling og respekt som dere selv! 

SAMMEN skal vi få skikk på denne verden!

Jeg ønsker meg ikke barn.

Dette er ett tema jeg har ønsket å skrive noe om veldig lenge, det å ikke ønske seg barn.

Fremdeles er det ett enormt tabu, spesielt om du er kvinne, å si at du ikke ønsker deg barn.
Det er ikke noe jeg forteller folk sånn uten videre, men kommer vi inn på temaet og noen spør meg rett ut, så sier jeg det som det er, jeg ønsker meg ikke barn.

Det skorter ikke på reaksjoner.

1. "Hater du barn?"

2. "Ja du skal vente å se til du blir eldre!"

3. "Jeg forstår ikke! Barn er jo det nydeligste som finnes!"

4. "Tull! Du kommer da til å bli en flott mor!"

Også videre og videre. Her er hva jeg vil svare på dette.

1. Å hate er et veldig sterkt ord. Jeg misliker barn. Jeg synes de fleste er uoppdragne, skitne, de skriker og gnåler og kommer uten unntak i forskjellige trassaldre. Du kan gi dem hele verden og de vil likevel stikke tungen ut og rette midtfingeren mot deg.
Jeg har ikke evnen til å vise ubegrenset kjærlighet overfor slikt.

2. Ja for det finnes jo INGEN unntak eller hva?
Jeg fyller 23 om en uke og har aldri kjent et lite fnugg av verpesyke en gang.
Ikke ser jeg noen barn i fremtiden min når jeg setter meg ned og tenker på den heller.
Jeg tror de fleste vet fra tidlig alder av om de ønsker seg barn eller ikke.
Enten NÅ eller senere-en-dag-når-jeg-har-kjæreste-hus-og-økonomi-til-det. Slik har jeg aldri følt det.
Men hvordan kan du si at du kjenner meg, tankene og følelsene mine nok til at du VET jeg kommer til å ønske meg barn senere?
Det er ganske så tåpelig å mene jeg er gammel nok til å vite at jeg vil ha barn, men jeg er aldeles ikke gammel nok til å vite at jeg ikke vil ha dem!

3. Noen liker sjokoladepudding, andre liker karamellpudding. Noen kan ikke fordra pudding i det hele tatt.
Du liker barn. Jeg liker dem ikke. Det er faktisk så enkelt!

4. Jeg skulle gjerne invitert deg inn i hjernen min så du skulle fått kjent på alle følelsene mine rundt temaet. Ikke minst skulle du få blitt kjent med mine dypeste hemmeligheter og grusomste tanker.
Nevnte jeg at jeg til tider sliter psykisk? Etter besøket kan du komme tilbake til meg og si meg om jeg hadde blitt en god mor eller ikke.


Det er en god del andre grunner jeg har overveid angående dette også.

- Det lusker skumle sykdommer og lidelser i familien min. Blandt annet ADHD. Jeg vokste opp sammen med to som har det. Jeg tar ikke sjansen på å gå igjennom det en gang til, spesielt ikke fordi det da ville være mitt ansvar!

- Verden er allerede overbefolket. Jeg kan ikke se at det er noen krise om jeg ikke vil delta i å legge til enda flere folk.

- Barn koster penger. Jeg har lyst til å bruke penger JEG har tjent på MEG SELV jeg. Det er da bare rett og rimelig?

- Dyr er mye bedre å ha om man må ha selskap i livet sitt. Behandler du et kjæledyr godt, så vil det være 100% lojal mot deg og elske deg til sin død. Du kan ikke si det samme om unger.


Jeg har 2 søsken og 13 søskenbarn. Disse skal få føre slekta videre om de vil. Er det virkelig så ille om jeg ikke deltar?

Noen liker jo å argumentere om at jeg vil bli ensom på mine eldre dager. Hva!?
Jeg har kjæreste, jeg har venner, jeg har kjæledyr, jeg har hobbyer. (Disse forsvinner ikke om man blir gammel!)
Uansett er ikke barn noen garanti for at du får en fin alderdom. Det er ikke noen som helst garanti for at ungene kommer til å besøke deg en gang i uka og stelle med deg.

En skulle tro jeg kunne fått en liten runde applaus fordi jeg har såpass selvinnsikt og tar tenkt nøye rundt det før jeg har tatt valget. Men neida... Noen en rusa blinde på babyer og A4-normen.



Jeg lar folk som liker og vil ha unger, være i fred. Så venter jeg det samme tilbake! Aksepter valget jeg har tatt!